Roy Keane
Midtbanespiller / Irland / Manchester United 1993–2005
Roy Keane kom til Manchester United som arvtakeren til Bryan Robson og ble senere en av de fremste kapteinene i klubbens historie. Han stilte strenge krav til seg selv og spillerne rundt seg, og var kaptein gjennom en av Uniteds mest suksessrike perioder. Temperamentet førte også til utvisninger, konflikter og til slutt et brudd med Alex Ferguson.
Av Einar Vestheim / Oppdatert 07.10.2026

Roy Keane i Manchester United-sammenheng.
- Foto
- Foto: Irish Defence Forces from Ireland
- Lisens
- Lisens: CC BY 2.0
- Kilde
- Kilde: Wikimedia Commons
Hva slags spiller var Roy Keane?
Roy Keane spilte sentralt på midtbanen gjennom hele United-karrieren. Da han kom til klubben sommeren 1993, var han en typisk boks-til-boks-spiller. Ferguson sammenlignet utholdenheten hans med Bryan Robsons. Keane kunne bryte et angrep foran eget felt og være med framme i det neste.
Keane stilte høye krav til seg selv og lagkameratene. Hvis han mente at noen ikke gjorde jobben sin, fikk de høre det. Ferguson beskrev Keane som Uniteds mest innflytelsesrike spiller og som den sterkeste stemmen i garderoben.
Med alderen og flere skader kunne Keane ikke lenger løpe like mye som før. Ferguson ønsket at han skulle holde igjen flere av løpene framover. Keane spilte derfor lenger bak på banen og holdt oftere posisjonen foran forsvaret.
Ferguson stjeler Keane fra Blackburn
United hadde nettopp vunnet sitt første ligagull på 26 år, men Alex Ferguson ville fornye midtbanen. Paul Ince var allerede etablert sentralt, mens Bryan Robson var blitt 36 år. Ferguson hadde fulgt 21 år gamle Roy Keane i Nottingham Forest og så en spiller med ferdigheter som minnet ham om Robson.
Keane var imidlertid allerede på vei til Blackburn Rovers. Han hadde muntlig akseptert tilbudet fra Kenny Dalglish, og avtalen var forhandlet fram. Det som gjensto var papirarbeidet og den formelle signeringen.
Overgangen kunne ikke sluttføres før etter helgen. Før Blackburn rakk å få papirene undertegnet, fikk Ferguson vite at Keane fortsatt ikke hadde signert. United-manageren tok kontakt og overtalte ham til å komme til Manchester i stedet.
Keane signerte for United for 3,75 millioner pund, på det tidspunktet britisk overgangsrekord.
Keane blir kaptein
Keane gikk rett inn på laget. Han scoret to ganger i sin første kamp på Old Trafford, mot Sheffield United, og spilte fast da United vant både Premier League og FA-cupen i 1993/94.
Tre år etter overgangen var Keane blitt en av Uniteds viktigste spillere. Før FA-cupfinalen mot Liverpool i 1996 var han en av spillerne Ferguson rådførte seg med om kampplanen. Keane dominerte midtbanen og ble kåret til banens beste av BBC. Fem minutter før slutt bokset Liverpool-keeper David James et hjørnespark ut til Cantona, som avgjorde finalen på volley.
Året etter la Eric Cantona opp, og Keane ble utnevnt til ny kaptein. Han ble tilbudt Cantonas draktnummer, men valgte å beholde nummer 16.
Keane mente at en kaptein først og fremst skulle være en leder som lagkameratene ville følge. Ferguson beskrev senere Keane som den mest innflytelsesrike spilleren i garderoben. Han stilte høye krav til spillerne rundt seg og sparte ikke på kruttet når han mente at noen ikke gjorde jobben sin.
Keane og Håland
Den første sesongen som kaptein ble kort. Keane pådro seg en alvorlig kneskade i en duell med Alf-Inge Håland mot Leeds på Elland Road. Korsbåndet røk, og Keane spilte ikke flere kamper denne sesongen. Ferguson beskrev ham på dette tidspunktet som Uniteds mest innflytelsesrike spiller. Keane var ute i over ni måneder og kom tilbake sommeren 1998.
Fire år senere møttes Keane og Håland igjen i Manchester-derbyet. Keane gikk inn med en stygg og bevisst hard takling og ble utvist.
Saken fikk et nytt etterspill da Keanes selvbiografi kom ut i 2002. Omtalen av taklingen i boka ble oppfattet som en innrømmelse av hevn, og FA straffet Keane på nytt.
Mistet Champions League-finalen i Barcelona
Keane var tilbake da United startet 1998/99-sesongen. Våren 1999 var klubben fortsatt med i Premier League, FA-cupen og Champions League.
I kvartfinalen mot Inter valgte Ferguson Keane og Ronny Johnsen på midtbanen for å ta seg av Ronaldo. Kampen endte 1–1, og i semifinalen ventet Juventus.
I Torino ledet Juventus 2–0 da Keane fikk gult kort og dermed visste at han ville miste en eventuell finale. Seks minutter senere headet han inn Uniteds første mål. Dwight Yorke utlignet før Andy Cole sikret 3–2-seieren.
Ferguson skrøt senere av Keanes innsats i Torino. Etter kampen innrømmet Keane at det var frustrerende å miste finalen, men ville ikke dvele ved det.
Da United slo Bayern München i Barcelona, var det vanskeligere. Ferguson fortalte etter finalen at Keane var glad på lagkameratenes vegne, men svært skuffet over selv å ha måttet stå over. Keane sa senere at seieren ikke hadde gitt ham noen personlig tilfredsstillelse.
Rivaliseringen med Arsenal
Arsenal ble Uniteds fremste rival i kampen om ligagullet rundt årtusenskiftet. På midtbanen møttes Roy Keane og Arsenal-kaptein Patrick Vieira.
Keane likte rivaliseringen. Vieira var både større og sterkere enn ham, og oppgjørene mellom dem ble ofte fysiske. Keane avviste senere at det handlet om personlig hat.
I august 1999 scoret Keane begge målene da United slo Arsenal 2–1 på Highbury. Tre år senere vant Arsenal 1–0 på Old Trafford og sikret ligagullet på Uniteds hjemmebane.
I oktober 2004 kom Arsenal til Old Trafford etter 49 ligakamper uten tap. United vant 2–0 og stoppet rekken. Etter kampen brøt det ut bråk mellom spillere og trenere i tunnelen. Midt i kaoset ble Ferguson truffet av et pizzastykke kastet av Cesc Fàbregas. Arsenal-spilleren bekreftet selv dette flere år senere.
Noen måneder senere barket Keane og Vieira sammen i tunnelen på Highbury. Keane mente Vieira forsøkte å yppe seg mot Gary Neville og grep inn. United vant kampen 4–2.
Skadeproblemer
Senere ble hoften det største problemet. Keane ble operert, men problemene forsvant ikke. Han brukte i perioder smertestillende for å kunne spille.
Keane merket selv forskjellen. Han mente fortsatt at han spilte godt, men innrømmet at han ikke lenger dominerte kampene som før.
Forholdet til Ferguson og klubben ryker
Keane var skadet da United tapte 4–1 mot Middlesbrough høsten 2005. Kort tid etter sa han sin mening om lagkameratenes prestasjoner på klubbens egen TV-kanal, MUTV. Innslaget ble aldri sendt.
Ferguson lot spillerne se opptaket sammen. Det endte i en krangel mellom Keane, Ferguson og assistentmanager Carlos Queiroz. Ferguson mente Keane hadde gått for langt. Selv mente han at kritikken hans senere ble framstilt som langt hardere enn den egentlig hadde vært.
Det hadde allerede vært gnisninger mellom Keane og trenerapparatet før MUTV-saken. Under et treningsopphold i Portugal tidligere samme år hadde han vært uenig med trenerne om hvor familien skulle bo. Keane og Ferguson har senere beskrevet episoden forskjellig.
18. november møttes Keane, Ferguson, David Gill og Keanes agent Michael Kennedy. Møtet endte med at Keane forlot Manchester United etter tolv år i klubben.
Keanes plass i United-historien
Roy Keane regnes som en av de beste kapteinene i Manchester Uniteds historie. Han var kaptein gjennom en av klubbens mest suksessrike perioder. Under Keane vant United fire ligatitler, og i 1999 The Treble.
Lederstilen som gjorde ham så viktig for laget kunne også føre til konflikter. Til slutt endte forholdet til Ferguson med bruddet i 2005.
Keane forlot United etter tolv år med sju ligatitler, fire FA-cuper og Champions League.
United-opphold