FA-cupfinalen 1909

Sandy Turnbull måtte overtale Mangnall

På kampdagen vadet mye som tydet på at på at Manchester United måtte klare seg uten indreløperen Alexander «Sandy» Turnbull i finalen mot Bristol City.

Turnbull slet med en smertefull kneskade, og det var høyst usikkert om han kunne spille. Lagkaptein Charlie Roberts ville likevel ha ham på banen. Han ba manager Ernest Mangnall om å la Turnbull spille finalen. Turnbull forsikret selv Mangnall om at kneet ville holde, og han fikk klarsignal til å starte.

Veien til klubbens første FA-cupfinale

FA-cupen ble det store lyspunktet i en ellers svak sesong. Etter ligagullet i 1907/08 endte United på 13. plass i ligaen sesongen etter. United tok seg gjennom de første rundene mot Brighton & Hove Albion og Everton, før Blackburn Rovers ble slått 6–1 foran 40 000 tilskuere i tredje runde.

Kvartfinalen mot Burnley ble langt mer dramatisk. Bortekampen måtte avbrytes på grunn av en kraftig snøstorm, men i omkampen fire dager senere vant United 3–2.

I semifinalen på Bramall Lane ventet Newcastle United, som var på vei mot ligagullet den samme sesongen. United vant 1–0 og var klare for klubbens første FA-cupfinale.

United måtte skaffe nye drakter

United forberedte seg til finalen i Chingford utenfor London. Men det var også et praktisk problem som måtte løses. Både Manchester United og Bristol City spilte til vanlig i røde trøyer, og FA bestemte derfor at begge lag måtte skifte farger.

Bristol City valgte blått og hvitt, mens United stilte i hvite drakter med en rød V over brystet.

Draktene var bestilt fra Billy Merediths egen sportsforretning i Manchester og ble presentert for pressen av den populære komikeren George Robey.

Turnbull scoret kampens eneste mål

Tusenvis av supportere reiste sørover fra Manchester. London-avisene fulgte de tilreisende med nysgjerrighet, og avisen The Times skildret hvordan supporterne brakte med seg steinkrukker med øl og tykke sandwicher i flettekurver.

Kampen på Crystal Palace ble preget av stundens alvor. Midtveis i første omgang kom avgjørelsen. Harold Halse løsnet et hardt skudd fra rundt elleve meters hold som smalt i tverrliggeren. Sandy Turnbull reagerte raskest på returen og pirket ballen i mål. Kampen endte 1–0.

Blant gjestene på tribunen var Lord Charles Beresford, øverstkommanderende for Kanalflåten, som uttalte: «Jeg tror aldri jeg har sett finere representanter for det britiske folk enn dem som spilte denne kampen.»

Pokalen var plutselig borte

Etter seieren dro spillerne til Alhambra Theatre i London for å se en forestilling med George Robey.

Morgenen etter var FA-cuppokalen plutselig borte. Etter en hektisk leteaksjon ble den til slutt funnet pakket inn i Sandy Turnbulls henslengte frakk.

Hundretusener tok imot cupvinnerne

Da laget returnerte til Manchester, ble de møtt av hundretusener av mennesker i gatene. Allerede lenge før toget ankom, hadde store folkemengder samlet seg ved jernbanestasjonen. Manchester Evening News beskrev en by preget av rødt og hvitt.

Ernest Mangnall og lagkaptein Charlie Roberts viste fram FA-cuppokalen til de fremmøtte, før spillerne fortsatte i prosesjon gjennom Manchester.

Ved rådhuset i Albert Square ventet en offisiell mottakelse, før ferden gikk videre til Bank Street i Clayton, der over 30 000 supportere hadde ventet på cupvinnerne.

Etter seieren i 1909 skulle det ta hele 39 år før Manchester United skulle spille en ny finale.

Fra Bank Street til Old Trafford

Da United vant FA-cupen i 1909, gikk klubben samtidig inn i sin siste sesong på Bank Street.

I februar 1910 åpnet Old Trafford som klubbens nye hjemmebane.

Manchester Uniteds lag i finalen

Harry Moger – George Stacey, Vince Hayes – Dick Duckworth, Charlie Roberts (kaptein), Alec Bell – Billy Meredith, Harold Halse, Jimmy Turnbull, Sandy Turnbull, George Wall.