Lee Sharpe

Hva slags spiller var Lee Sharpe?

Lee Sharpe var en direkte og offensiv venstreving med fart, gode tekniske ferdigheter og en naturlig impulsivitet som publikum responderte umiddelbart på. I sine beste perioder var han svært vanskelig å stoppe – rask langs linja, frekk i duellene og med et godt øye for avslutning.

Stephen F. Kelly beskriver ham i The Old Trafford Encyclopedia som en spiller med potensial til å bli fremragende, og Tyrrell og Meek karakteriserer ham i The Hamlyn Illustrated History som ett av de første konkrete resultatene av Fergusons revitaliserte ungdomssatsing.

Den hemmelige turen til Torquay

United hentet Sharpe fra Torquay United for £185.000 i juni 1988 – rekord for en YTS-spiller på det tidspunktet.

Det var den Manchester-baserte journalisten Len Noad som først tipset Ferguson om den unge vingen, og United-manageren fulgte nøye med på utviklingen hans.

Da Ferguson bestemte seg, reiste han og Archie Knox personlig til Devon for å se Sharpe i en kamp mot Colchester United i fjerde divisjon. Sharpe spilte ikke spesielt godt den kvelden, men holdningen og de råe egenskapene var nok.

Avtalen ble hamret ut med Torquay-manager Cyril Knowles i bilen utenfor Plainmoor stadion.

Ferguson nektet å forlate stedet uten en avtale – delvis fordi han visste at Knowles hadde bakgrunn fra Tottenham og kunne lede spilleren dit. Norwich City hadde også kastet øyne på ham. Den bestemte fremgangsmåten var avgjørende.

Knowles oppsøkte Sharpe på hybelen hans sent på natten for å gi ham beskjeden.

Sharpe husker det slik: «Det var sent en kveld, og manageren min, avdøde Cyril Knowles, fortalte meg at Manchester United ønsket å signere meg. Jeg husker ikke så mye av detaljene, bare at jeg sa ja til å komme til Old Trafford.» (Kilde: Tom Tyrrell og David Meek, The Hamlyn Illustrated History of Manchester United 1878–1995)

Det ble avtalt at han skulle fullføre sesongen i Torquay. I den perioden ble Sharpe den yngste spilleren noensinne til å delta i en Football League play-off-finale – en rekord han fortsatt innehar – da Torquay tapte mot Swansea City.

Gjennombruddet og hattricket mot Arsenal

Sesongen 1990–91 ble karrierens foreløpige høydepunkt. Den 28. november 1990 scoret Sharpe hat-trick borte mot Arsenal i ligacupen – United vant 6–2 på Highbury. Det var Arsenals verste hjemmetap på 50 år, mot et Arsenal-lag som skulle bli seriemestere samme sesong.

Ferguson omtalte det senere som «den mest fantastiske prestasjonen i min tid ved Manchester United», og sa at Sharpe var «uimotståelig» den kvelden. Sharpe selv husker det slik: «Jeg var i flytsonen det året. Da jeg scoret det hattricket, var det som om jeg hadde oppfylt mitt livs ambisjon – og så dro jeg tilbake til de kalde hybelleilighetene mine i Salford for å tenke på det.» (Kilde: Andy Mitten, ESPN)

Samme sesong scoret han i semifinalen i Cup Winners' Cup mot Legia Warszawa og spilte i finalen der United slo Barcelona 2–1. Han ble kåret til PFA Årets unge spiller i England og var toppscorer i ligacupen det året. Totalt ble det ni mål på 41 kamper.

Cup Winners' Cup-finalen mot Barcelona

Den 15. mai 1991 møtte United Barcelona i Cup Winners' Cup-finalen i Rotterdam – Englands første europeiske finale siden Heysel-katastrofen stengte engelske klubber ute fra kontinentet i 1985.

Barcelona, ledet av Johan Cruyff, hadde nettopp vunnet La Liga og stilte med Ronald Koeman, Michael Laudrup og Julio Salinas.

For Sharpe, som få dager tidligere hadde blitt kåret til PFA Årets unge spiller, var det overveldende.

«Jeg var mer nervøs enn jeg noen gang har vært før en kamp. Jeg så intervjuer på TV der Ronald Koeman ble spurt hva han syntes om Lee Sharpe, og jeg ble litt overveldet av det hele. Jeg hadde akkurat fylt 20.» (Kilde: Gareth Cox, The National)

Første omgang var målløs og taktisk stram. Ferguson omorganiserte i pausen, og United tok kommandoen.

Mark Hughes – som hadde et personlig poeng å bevise mot sin tidligere arbeidsgiver – scoret to ganger i løpet av sju minutter. Koeman reduserte med et frispark, men United holdt unna.

Det var klubbens første europeiske trofé siden 1968.

Hælsparket mot Barcelona

Tre sesonger etter Rotterdam møtte United Barcelona igjen – i Champions League-gruppespillet 1994–95 på Old Trafford. Det var her Sharpe skapte sitt mest ikoniske øyeblikk i United-drakten.

Roy Keane slo innlegget. Sharpe møtte ballen med en lett flick bak støttebenet – ikke et hælspark i ordets rette forstand, men noe mer elegant. Keeperen kastet seg, men visste allerede at han var slått. Sharpe fortsatte løpet, snudde seg og så ballen lande i nettet. Så kom Sharpey Shuffle, rett foran målstolpen.

Det var utligningen til 2–2 i det 80. minutt, og det ble hans siste mål i Champions League – han var skadet da United ble slått 4–0 på Camp Nou i returoppgjøret. (Kilde: planetfootball.com)

Konkurransen ble for hard

Med gjennombruddet i 1991 kom også åtte England-landskamper mellom 1991 og 1993. Men like raskt som han hadde brutt igjennom, begynte motstanden å vokse. Ryan Giggs tok venstrekanten, viral meningitis høsten 1992 kostet ham en hel sesong, og da han kom tilbake hadde Giggs befestet posisjonen. Sharpe ble presset til høyrekanten – der han konkurrerte med Andrei Kanchelskis.

Da Kanchelskis forlot klubben i 1995 virket høyrekanten endelig åpen. Han scoret to ganger mot Everton i september og bidro med mål i FA-cupen. Men David Beckham brøt igjennom det samme året og lukket den siste døren.

Sharpe spilte likevel 31 av 38 ligakamper i 1995–96 og fikk sin andre FA Cup-vinnersmedalje da United slo Liverpool 1–0 i finalen. Det ble hans siste store trofé i United-drakten, kort tid før han fylte 25 år. I august 1996 ble han solgt til Leeds United for 4,5 millioner pund.

Mål og kamper i Manchester United

Lee Sharpe spilte 263 kamper og scoret 36 mål for Manchester United, alle under Alex Ferguson.

I ligaen ble det 21 mål på 193 kamper. I ligacupen scoret han ni mål på 23 kamper, med hattricket mot Arsenal på Highbury som ubestridt høydepunkt. I FA-cupen ble det tre mål på 29 kamper. I europacup-sammenheng spilte han åtte kamper i Cup Winners' Cup med ett mål og sju kamper i Champions League med to mål – inkludert hælsparket mot Barcelona.

Med United vant han tre Premier League-titler (1992–93, 1993–94, 1995–96), to FA-cups, ligacupen, tre Charity Shields og Cup Winners' Cup.

Kilder: Stephen F. Kelly, The Old Trafford Encyclopedia – An A-Z of Manchester United (revidert utgave) / Tom Tyrrell og David Meek, The Hamlyn Illustrated History of Manchester United 1878–1995 / Andy Mitten, ESPN / Gareth Cox, The National / manutd.com / mufcinfo.com / planetfootball.com / Wikipedia