Jack Doughty
Angriper / Wales / Manchester United 1886–1892
John «Jack» Doughty var en av Newton Heaths mest effektive angrepsspillere i årene før klubben ble en del av The Football League. Den raske og sterke angriperen dunket inn mål sesong etter sesong, før en alvorlig kneskade satte en stopper for tiden hans som fast førstelagsspiller.
Av Einar Vestheim / Oppdatert 19.08.2026
Doughty kom til klubben i september 1886 fra walisiske Druids. Også broren Roger kom til Newton Heath i denne perioden. Newton Heath lokket Jack med en ukelønn på £1.50. Han signerte som profesjonell fotballspiller og ble samtidig jernbanearbeider ved Lancashire & Yorkshire Railway.
En hurtig angriper med kraftfull spillestil
Doughty spilte både senterforward og indreløper. Han beskrives som en hurtig angriper og en driblefant som kunne føre ballen over hele banen. Han var også fysisk sterk og kjent for sine harde skuldertaklinger, som på den tiden var tillatt. De harde skuldertaklingene satte også sine spor. En tidligere lagkamerat fortalte senere at Doughtys skuldre var så fulle av blåmerker at de så «blekkfargede» ut.
Målscorer på North Road
Doughty ble raskt Newton Heaths mest målfarlige spiller. Han var sentral da klubben vant Manchester Cup tre år på rad. Det er noe sprik i kildene om det nøyaktige omfanget av Newton Heath-karrieren. Historiske rekonstruksjoner har sporet 194 kamper og 128 mål. Tallene omfatter også regionale turneringer og uoffisielle kamper fra tiden før Newton Heath ble ligaklubb.
Kneskaden mot Stoke og karrierens slutt
Høsten 1890 pådro Doughty seg en alvorlig kneskade i en kamp mot Stoke. Skaden beskrives som slutten på karrieren hans på øverste nivå. Han prøvde flere ganger å gjøre comeback, men klarte aldri å komme tilbake til gammelt nivå. Etter hvert mistet han den faste plassen i angrepet.
Hans siste tellende kamp for førstelaget kom i november 1891, da han scoret i FA-cupen mot South Shore. I april 1892 fikk han en testimonialkamp mot et walisisk landslag foran 4 000 tilskuere på North Road. Han forlot klubben formelt i september 1892.