Ta-ra Fergie - banneret som kunne felt Ferguson

Manchester United vaklet, tålmodigheten var i ferd med å renne ut – og på Old Trafford dukket et hjemmelaget banner opp som skulle bli en del av klubbens folklore.

Budskapet var brutalt, direkte og skrevet for å svi: «3 YEARS OF EXCUSES AND IT’S STILL CRAP … TA RA FERGiE».

«Ta-ra» er en folkelig britisk variant av «ha det» – et kort farvel som i denne sammenhengen betydde én ting: Ferguson måtte gå.

Banneret ble holdt opp av supporteren Pete Molyneux, og ifølge Guardian skjedde det på en kveld United tapte 2–1 hjemme mot Crystal Palace – en kamp som ble dråpen for en frustrert tribune.

Molyneux har i ettertid forklart at formuleringen ikke var et smart PR-poeng, men noe som kom fra miljøet han vokste opp i.

Han knyttet uttrykket til en kjent replikk fra britisk populærkultur: «On Coronation Street Bet Lynch would always say to Mike Baldwin: “Ta ra cock.” … So it was “Ta ra Fergie.”» 

Det var supporterlivets språk – ironisk, lokalt og nådeløst.

Det mest slående med historien er ikke bare banneret, men reaksjonen. Molyneux har fortalt at han skalv da han løftet det opp, usikker på om han kom til å bli møtt med raseri fra andre United-fans. I stedet kom noe helt annet: «I was shaking… the reaction was amazing… culminating in this crescendo of cheers and applause.»  I øyeblikket var det som om han satte ord på følelsen mange bar på.

Slik blir «Ta-ra Fergie» ofte brukt i ettertid: som et bilde på hvor mørkt det faktisk var før alt snudde. Og nettopp derfor har Molyneux blitt en slags motvillig historisk figur – han som holdt opp banneret som ettertiden ler av, men som samtidig fanget en sannhet om tiden. «I’ve had the mickey taken out of me for years,» sier han, og beskriver hvordan venner fortsatt introduserer ham som mannen bak banneret. 

Det interessante er at han ikke forsøker å viske det bort. Han står for at frustrasjonen var reell – men han erkjenner også bommerten i vurderingen av Fergusons potensial. I Guardian-intervjuet sier Molyneux rett ut: «I’m just glad he stuck around because what he has delivered since then is more than we could ever have dreamed of,» før han legger til at Ferguson nærmest «should be canonised».  Det er en nesten komisk kontrast: fra «vi er fortsatt elendige» til helgenkåring.

For om banneret var et lavpunkt, kom det samtidig i en periode der små marginer skulle avgjøre alt. FourFourTwo peker på at bare noen måneder etter banner-episoden kom gjennombruddet Ferguson desperat trengte, da United vant FA-cupfinalereprisen i 1990.  Uansett hvor mye man vil diskutere hva som “reddet” ham, er poenget tydelig: historien om Ferguson kunne veldig lett endt der – før den egentlig startet.

Og kanskje er det derfor «Ta-ra Fergie» har levd videre: fordi den minner oss om hvor lite forutsigbar fotballhistorie er. Da Ferguson tok farvel med Old Trafford-rollen i 2013, fikk historien en slags sirkelslutning. Guardian beskrev hvordan Molyneux kom tilbake – i samme sete – med et oppdatert banner. Det gamle lød: «Three years of excuses and we’re still crap – ta-ra Fergie.» Den nye versjonen snudde kniven til en hyllest: «Twenty-three years of silver and we’re still top – ta-ra Fergie.» 

Det er vanskelig å finne et bedre bilde på Fergusons United: fra kaos og tvil til en epoke som endret klubben – og engelsk fotball – for alltid. «Ta-ra Fergie» var ment som et endepunkt. I stedet ble det et forvarsel om alt som skulle komme.